Hjertelig hilsen Amazonas


På samme måte som hjertet ditt pumper blod omkring i kroppen din, pumper Amazonas vann omkring i Sør-Amerika.

Begge deler er livsviktig.

Foto: Ivan Canabrava / Reuters / NTB scanpix

Foto: Ivan Canabrava / Reuters / NTB scanpix


Verdens regnskoger har blitt kalt jordas lunger, men kanskje er det mer riktig å kalle dem jordas hjerte.

Nyere forskning viser i hvert fall at verdens største regnskog, Amazonas, har en funksjon som gir liv til store deler av Sør-Amerika.

Denne funksjonen er oppsiktsvekkende lik ditt eget hjerte.

Slik fungerer det:

Foto: Shutterstock

Foto: Shutterstock

På samme måte som arteriene forsyner kroppen din med blod, sprer «de flyvende elvene» vann til store deler av Sør-Amerika. Disse usynlige elvene består av vanndamp som kommer fra skogen.

Et stort tre i Amazonas er faktisk som en geysir. Det kan trekke 1000 liter vann gjennom stammen og «svette» det ut gjennom bladene i løpet av ett døgn. Når milliarder av trær gjør det samme er det snakk om mye vann. Faktisk 20 milliarder tonn hvert døgn.

Dette vannet faller blant annet som nedbør over Sør-Amerikas gigantiske landbruksområder i det nordlige Argentina og sørlige Brasil.

Venene i kroppen din returnerer blodet tilbake til hjertet og kan sammenlignes med de enorme elvene i regnskogen som fører ferskvannet ut i havet.

Det er ikke gitt at dette vannet skal tilbake til Sør-Amerika. Men stadig fordampning og kondensering over Amazonas påvirker det atmosfæriske trykket og gjør at skogen regelmessig trekker til seg fuktig luft. Amazonas er derfor selve hjertet i kretsløpet.

Så lenge skogen består vil denne vannpumpa fortsette å gå. Akkurat på samme måte som et hjerte slår og slår.

Mange av Sør-Amerikas 420 millioner innbyggere skal være glade for det. For vi mennesker er faktisk helt avhengig av forutsigbare nedbørsmønstre: Vi setter vår lit til at regnet kommer til de tider og steder det pleier å gjøre.

Men Amazonas er under angrep, og har vært det i lang tid.

I Brasil er 762.679 km2 av skogen blitt hogd ned på de siste 40 årene. Et nesten ubegripelig høyt tall.

Kanskje blir det mer forståelig hvis vi tenker oss at én enkelt bulldoser skulle ha ødelagt alt sammen.

Da ville det sett slik ut:


Så raskt måtte denne bulldoseren ha kjørt, døgnet rundt de siste 40 årene for å klare å avskoge et område dobbelt så stort som Norge.

Hvis vi tar med skog som er blitt skadet, så blir arealet over to millioner kvadratkilometer. Og dette tallet er altså bare for Brasil.

Les mer: Amazonaseffekten – slik holder regnskogen liv i Sør-Amerika

Disse ødeleggelsene har satt varige spor og svekket skogen. Men forskere frykter et scenario hvor Sør-Amerikas hjerte stanser.

De er redd Amazonas vil kollapse.

Er dette Sør-Amerikas framtid?

Alle piloter vet at når et fly skal ta av vil det oppnå en hastighet og et punkt på rullebanen hvor det ikke lenger er mulig å stanse trygt. Det er ingen vei tilbake.

Men vet de som hogger ned Amazonas at det samme prinsippet gjelder der? Vet Sør-Amerikas innbyggere det? Ville de tatt til gatene og protestert hvis de visste det?

Amazonas har et vippepunkt. Et tidspunkt hvor så mye av skogen er hogd ned at det setter i gang en dominoeffekt av ødeleggelser.

Da er det ingen vei tilbake.

En intakt regnskog kan ikke brenne, men en oppstykket regnskog vil tørke ut og kunne ta fyr. Brann og lange tørkeperioder vil derfor spille sentrale roller hvis Amazonas kollapser. Temperaturen vil øke og nedbøren vil reduseres i området der skogen en gang sto.

Men forskerne er uenige om nøyaktig hvor store utslag det vil gi. Noen studier konkluderer med en gjennomsnittlig temperaturøkning på 1,9 til 2,5 grader og en nedbørsreduksjon på 10-25 prosent.

Andre tror antallet regnværsdager vil bli omtrent halvert (42 prosent reduksjon), mens den tidligere nevnte pumpeteorien tyder på at regnet kan forsvinne for godt.

I så fall vil store deler av Sør-Amerika ligne på Australia:

Et knusktørt indre med striper av fuktige områder langs kysten.

Les mer: Den gamle kjempen skjelver – raseringen av Amazonas

I 2017 ble 6947 km² regnskog ødelagt i Brasil. Det er et område på størrelse med Vest-Agder fylke.

Slik kan det ikke fortsette i mange år framover uten at det vil få alvorlige konsekvenser for dyr, planter og millioner av mennesker.

Så hvordan kan vi forhindre en varslet katastrofe i Amazonas?

Antonio Nobre, klimaforskeren bak rapporten som denne artikkelen er basert på, kommer med fem konkrete forslag:

1. «Amazonaseffekten» må bli allmennkunnskap

Det er avgjørende at vitenskapelig fakta om hvordan skogen lager et behagelig klima, og hvordan avskoging truer denne funksjonen, blir gjort blir kjent i alle deler av samfunnet.

2. Tålmodigheten må ta slutt

Avskogingen i Amazonas har fått pågå lenge nok, og én ting må nå være helt klart: Nullavskoging er et avgjørende mål. Altså ikke litt avskoging. Alle utsettelser må ta slutt og ingen kan være tilfreds med sin egen innsats før avskogingen er stanset.

3. Forbud mot alle påsatte branner

Jo mindre røyk og sot som finnes i atmosfæren jo oftere vil det dannes regnværsskyer som bidrar til å holde regnskogen intakt. Derfor må alle påsatte branner i og rundt skogen forbys.

4. Plant flere trær

Store avskogede områder må gis tilbake til naturen ved at skogen gjenplantes. Ved å effektivisere produksjonskapasiteten i landbruket kan nåværende jordbruksområder igjen bli til skog.

5. Alle må våkne opp

I 2008 brukte myndigheter over hele verden kort tid på å betale billioner av dollar for å redde bankene og unngå en fullstendig kollaps i finansmarkedet. Amazonas trenger slik handlekraft. Null avskoging kan ikke være et mål som skal nås langt inn i framtida.

Les mer: Her er fem tiltak for å redde Amazonas

Er det realistisk å klare det?


Den gode nyheten er at Brasil har redusert avskogingen med 75 prosent siden 2004 og dermed vist at nullavskoging ikke er et uoverkommelig mål.

Den dårlige nyheten er at avskogingen har økt igjen flere ganger de siste årene.

Skal Amazonas reddes kreves det derfor en målrettet og koordinert innsats på mange plan. Et første steg kan være å forstå hva som står på spill.

Del gjerne denne artikkelen og bidra til at «Amazonaseffekten» blir bedre kjent.

Les mer om regnskogen her

Foto: Kyrre Lien / Regnskogfondet

Foto: Kyrre Lien / Regnskogfondet