Soyaens raseringer

Det kan være dine sparepenger som finansierer det.

Soyaindustrien ødelegger enorme områder der det pleide å være skog, dyreliv og mennesker. Chaco, den uoppdagede skogen beskrevet av David Attenborough som «en av de siste store villmarksområdene i verden», forsvinner foran øynene på oss.

Her skal det etableres nye soyaplantasjer. Til en høy pris, skal våre undersøkelser vise: Dyr og mennesker fordrives, sprøytemiddelbruk forgifter drikkevann og kobles til fødselsmisdannelser. Menneskerettighetsbruddene er grundig dokumentert. 

Og i sentrum av historien? Den amerikanske soyagiganten Bunge – som finansieres av blant annet nordmenns sparepenger.

Vi har identifisert 15 institusjoner i Norge, Sverige og Danmark som eier aksjer i selskapet. Summene er enorme: De seks største norske investorene har alene investert nesten 1,5 milliarder kroner i Bunge.

Bunge er et selskap som driver fram avskogingen i Sør-Amerika. Og de norske investeringene til disse bankene bidrar til å gjøre det mulig.

Men du trenger ikke å høre det av oss. Vi sendte et team til frontlinjen i Paraguay og Argentina for å snakke med mennesker har fått føle soyaindustrien på kroppen. Dette er deres historier.

Kvistene knekker under føttene når du går rundt i den tørre Chaco-skogen. Gress, kaktuser og lave trær fyller skogen som fortsetter milevis innover. Det er et av de største sammenhengende områdene av vegetasjon i Sør-Amerika, kun bak Amazonas i størrelse og biodiversitet.

Men Chaco mangler glamouren og oppmerksomheten som Amazonas har. Der Amazonas har majestetiske trær, store elver og eksotiske urfolk, er trærne i Chaco lavere, det er busker og kratt og rød leirejord. Chaco har noen av de høyeste temperaturene i verden. Der Amazonas har mange som kjemper for området, har få utenfor Sør-Amerika hørt om Chaco. 

Her ødelegges skogen i et faretruende høyt tempo og få vet om det. 

Chaco er hjem til mange urfolk, inkludert noen av de siste ukontaktede stammene utenfor Amazonas. Mange av dem er jegere og samlere, og de er fullstendig avhengige av skogen de lever i.

Mystiske dyr lever også i  Chaco, for eksempel det skrikende, hårete beltedyret, den berømte jaguaren og den enorme maurslukeren.

Men i løpet av det siste århundret har Chaco blitt rasert for å gjøre plass for kveg og enorme soyaåkre. Fuglesang har blitt erstattet med lyden av bulldosere.

Det fattige jordsmonnet er ikke tilpasset monokulturen som soyaindustrien fører til. Som resultat har soyaen blitt genmodifisert og trenger store mengder med giftige sprøytemidler som glyfosat og kjemisk gjødsel. Chaco er ikke til å kjenne igjen.

De fløy over området da jeg var gravid, forteller Silvia Achaval.

Hun er en av flere som våre etterforskere har snakket med fra Chaco. Silvia var gravid, men da babyen hennes Camilla ble født, hadde hun alvorlige misdannelser. Hun ble hastet til sykehuset.

– Alt var malplasert. De måtte flytte hjertet hennes, lungene hennes. De sa at det var en komplisert operasjon, at det var på grunn av giften at hun ble født sånn, sier hun.

Heldigvis overlevde Silvia og barnet hennes, men ikke alle har gjort det. For å dyrke soyaen i Chaco kreves det enorme mengder sprøytemidler. Bøndene kommer stort sett utenfra i korte perioder for å sprøyte. Vannkildene blir ubrukelige og fulle av gift.

De lokale innbyggere forteller om en epidemi av fødselsdefekter, kreft og luftveissykdommer, og til og med husdyrene får alvorlige skader.

Silvia Acheval og hennes nyfødte datter Camilla bor i Avai Terai, rett i nærheten av der Bunges største silo befinner seg. Hun forteller at det blir flere og flere barn med helseproblemer.

– Barn uten hender eller bein, de snakker ikke. Soyaen inneholder masse gift. Vi må stoppe det.
Silvia Acheval

Etter protester fra de lokale har bøndene som dyrker soya stoppet å fly over landsbyen deres. Men mange av innbyggerne er redde for å snakke på grunn av presset og truslene fra soyaindustrien.

900 kilometer unna, i Paraguay, bor Candida Ferreira Benitez, en av mange lokale som har blitt hardt rammet av soyaindustriens herjinger. Tidligere bodde hun med stammen sin Arroyo Guazu i Paraguays Chaco, men da skogen ble ødelagt for å gjøre plass til soyaåkre ble det ingen dyr å jakte på eller mat de kunne sanke.

Stammen hennes så til slutt ingen annen måte å overleve på enn å leie bort det tildelte landet sitt til soyabønder.

Men alenemoren Candida fikk aldri penger for leien og skogen hun pleide å leve i og av, var borte. Hun måtte dra. 

En jobb på søppeldynga ble hennes eneste mulighet, og kjapt kom det ti familier fra stammen hennes for å bo sammen med henne der. De er tvunget til et liv i fattigdom. Candida vil flytte tilbake til skogen, men nesten all skog er borte.

Chaco-regionen er et av områdene i verden der avskogingen skjer fortest. I hele Chaco, som dekker store deler av Argentina, Paraguay og Bolivia, ble mer enn 8 millioner hektar ryddet for skog i løpet av et dusin år.

Soyaproduksjon er hovedårsaken til at 22 prosent av den argentinske Chaco-skogen ble ødelagt mellom 1990 og 2015. Samtidig får Argentina kritikk for ikke å sette av nok penger til å håndheve landets skoglover, noe som ville kunne dempet avskogingen.

I nabolandet Paraguay har avskogingen gått enda raskere, og her har skog blitt ødelagt i nasjonalparker og områder som er avsatt til urfolk. Da presidenten endret en lov om at alle områder større enn 20 hektar skulle bevares, var det som å helle bensin på bålet: Avskogingen skjøt i været.

All avskoging dokumentert i denne rapporten er ulovlig, men de ansvarlige blir ikke straffet.

Urfolksgruppa Y’apo har alltid levd i fred med Chaco-skogen. Men de siste årene har de levd i frykt for bøndene som dyrker soya. En dag for fire år siden kom plutselig 50 bevæpnede sikkerhetsvakter. De slo ned dører, angrep voksne og barn og sparket gravide kvinner som mistet barna sine.

32 fra urfolksgruppa ble skadet, syv av dem skutt. Naboen deres, eierne av stor soyagård, ville jage dem fra området. Etterpå har de avskoget 1000 hektar, et område som tilsvarer størrelsen på 1500 fotballbaner. 

Lederen for urfolksgruppa, Abelino Garcia, fortalte etterforskerne våre at de lever i konstant frykt for at vaktene skal komme tilbake. Han sier også at sprøytemidlene fra soyaindustrien har ødelagt vannkildene deres, og fisken, en viktig kilde til mat, dør ut.

Og nå som de er omringet av soya har de ingen mulighet til å jakte lenger.

Vi i Regnskogfondet spurte Bunge om de kjøper fra disse raserte områdene i Paraguay og Argentina, men de svarer at de ikke vet hvor soyaen kommer fra.

De på bakken har derimot god oversikt: De sier at de selger til Bunge. Og så lenge Bunge vil kjøpe soya fra bønder som avskoger, raserer dyreliv og bryter med grunnleggende menneskerettigheter, fortsetter skogen å raseres til fordel for soyaåkre.

Offentlig snakker Bunge om sin nullavskogingspolicy. De ønsker et grønt omdømme og grønn PR, og det kommer et grønt stempel på selskaper som erklærer en nullavskogingspolicy.

Men det er langt fra ord til handling, og Bunge viser gang på gang at de ikke har kontroll.

I fjor avslørte vi hvordan selskapet har drevet fram avskoging i Brasil. De mangler åpenbart mekanismer for å avdekke avskoging i deres egne forsyningskjeder. Det er positivt at de erklærer seg avskogingsfrie, men for at det faktisk skal fungere må det være et system for å forsikre at det skjer. Et slikt system har ikke Bunge.

Det er ekstra ille at avskogingen er helt meningsløs: Det er nemlig nok plass til en stor utvidelse av soyaindustrien uten å avskoge.

I hele Sør-Amerika er det 650 millioner hektar land som er delvis ødelagt eller tidligere er avskoget, og som kan egne seg til soyadyrkning.

Selskaper som Bunge jobber ikke i et vakuum.

Også de er avhengige av velvilje fra omgivelsene sine. De er et selskap som trenger kapital for å utvide virksomheten, og en måte de gjør det på er å tiltrekke seg internasjonale investorer. De kan forvente at selskapet de investerer i viser en bestemt type adferd. Denne påvirkningskraften må norske investorer bruke. 

Dialog er bra, men Bunge er et selskap som trenger å få beskjeder i klartekst. Her er noen krav de norske investorene kan sette til Bunge og andre soyaselskaper:

  • Selskaper må ikke kjøpe soya fra gårder som har forårsaket avskoging, brudd på menneskerettighetene eller rasert dyre- og planteliv
  • De må vite hvor soyaen de kjøper er dyrket
  • Tydelige krav må stilles til sine leverandører om null avskoging og utelukke produsenter som ikke vil slutte å avskoge
  • Selskaper må være åpne om hvem de kjøper fra og hvor soyaen kommer fra

Les den fulle kravlista i vår rapport her.

Investorene må nå stille tydelige krav til Bunge og de andre soyaselskapene, og de må sette frister for når de skal nå målene sine. Dersom Bunge ikke etterkommer disse kravene, bør investorer flytte investeringene til selskaper som tar ansvar og unngår avskoging.

Hva kan jeg som forbruker gjøre?

  • Du kan kontakte banken din og kreve at de presser Bunge og andre selskaper til å slutte med avskoging og menneskerettighetsbrudd.
  • Du kan bytte til en bank som ikke har avskogingsselskaper i sin portefølje
  • Du kan kreve at matvareprodusenter ikke importerer eller bruker soya som kommer fra avskoging i dyre- eller fiskefôr, eller som har bidratt til brudd på menneskerettigheter. Det kan du for eksempel gjøre via deres FB-sider, Twitter eller i en e-post rett til selskapet.

Les mer om problemet med soya.